søndag 24. april 2011

Johannes Chrysostomos preiker på påskedag

Ikonet er henta frå
Wikimedia Commons.
På denne påskedagen vil eg late Johannes Chrysostomos tale både på St. Isidors minne og på preikestolen. Hans påskepreike er eit fantastisk stykke retorikk som verkeleg får fram den sigeren påskedag er.  


Du som har ein trufast kjærleik til Gud:
Gled deg i denne vakre festen for ljoset!
Du som er ein takksam tenar:
Gled deg, og kom inn i Guds glede!

Er det nokon som er lei av å faste?
Kom no og krev di løn!
Om nokon har jobba frå den første timen,
no har tida komen for å få det du har fortent;
Om nokon kom etter den tredje time,
lat han med takksemd vere med i festen!
Og han som kom etter den sjette timen,
Lat det ikkje vere nokon tvil: Han skal ikkje miste noko.
Om nokon nøla til den niande timen,
lat han ikkje nøle meir, men lat han også kome.
Og han som ikkje kom før i den ellevte timen,
lat han ikkje vere redd fordi han var sein.

For Herren er takksam og tek imot også den siste som den første.
Han gjev til han som kom i den ellevte timen,
slik som han også gjev til han som har arbeidd frå starten.
Til den eine gjev han, og til den andre skjenkar han.
Han er takksam for arbeidet og set pris på slitet.
Han ærer handlinga og rosar haldninga.

Lat oss alle gå inn i Guds glede!
Den første og den siste,
De skal begge få dykkar løn.
Rik og fattig, gled dykk saman!
Du flittige og du late, feir denne dagen!

Du som har overheldt fasta, og du som ikkje har gjort det;
Gled dykk no, for bordet er rikt dekka.
Spis som kongar frå det: Kalven er den feitaste.
Lat ingen gå herifrå svoltne. Alle skal få del i trua sitt beger.
Gled dykk i rikdomen av Hans godskap!

Lat ingen sørge over sin fattigdom,
for det universelle kongedømet har vorte openberra
Lat ingen sørge fordi han har falle igjen og igjen:
For tilgjeving har stått opp frå grava-
Lat ingen frykte døden, for døden til vår frelsar har sett oss fri.
Han har øydelagt han, med å utstå han.
Han øydela dødsriket då han steig ned i det.
Han førte det ut i kaos i det det smakte hans kjøt.
Jesaja profeterte dette då han sa
«Dødsriket der nede kjem i uro når det skal ta imot deg.»
Helvete var i opprør fordi det vart utsletta.
Det var i opprør fordi det er håna.
Det var i opprør fordi det er øydelagt.
Det er i opprør fordi det har vorte gjort til inkje.
Det er i opprør fordi det er i fangenskap.
Helvete tok ein kropp, og oppdaga Gud.
Det tok jorda og støytte på Himmelen.
Det tok det det såg, og vart overvelda av det det ikkje såg.
Død, kvar er din brodd?
Død, kvar er din siger?

Kristus har stått opp, og du død, er utsletta!
Kristus har stått opp, og dei vonde kreftene har vorte støytt ned!
Kristus har stått opp, og englane gler seg!
Kristus har stått opp, og livet er sett fri!
Kristus har stått opp, og gravene er tømte for sine døde;
for Kristi oppstode frå dei døde,
har vorte fyrstegrøda av dei som har falle i søvn.

Han tilhøyrer æra og makta i all æve. Amen!
Den norske teksten er mi omsetjing av preika på engelsk slik ein finn han på Medieval Sourcebook. Der er det visse avgrensingar for gjennbruk. Om nokon vil bruke min omsetjing, kan ein fritt gjere det så lenge ein held seg innanfor dei krava ein finn hjå MS.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar