Religionsfridomen vert igjen truga



Kvinner med niqab i Tyrkia.
Bilete fra Wikimedia Commons.

Utan at eg skal ha nokon meining om bruk av niqab og burka, den debatten er det muslimane sjølv som må ta, vil eg seie at eg vert trist når eg ser kva leiande politikarar for to av dei største partia i Norge kan få seg til å seie. Eg skulle ønske eg kunne seie at eg vart sjokkert, men begge partia har tidlegare vist at dei ikkje respekterar ein grunnleggjande menneskerett som religionsfridomen.

Ap sin integreringspolitiske talskvinne Lise Christoffersen tar på seg ein overdommarfunksjon og seier rett ut at ho ikkje trur på dei som vel å gå med niqab: "Jeg er tvilende til at noen egentlig ønsker å ha på seg dette. Jeg tror de er utsatt for press og religiøs indoktrinering". Ho trur altså ikkje dei vil, og om dei faktisk vil, er det på grunn av religiøs indoktrinering. Motiva folk har for å kle seg i dei religiøse plagga dei vel, bør vere opp til personane sjølve å vurdere, ikkje opp til politikarar som står på utsida og har som grunnhaldning at niqab ikkje kan diskuterast som eit klesplagg, men som "et undertrykkingsmiddel". Det bør det vere opp til dei som kler seg i det å vurdere. Uansett bør det ringe nokre alarmbjeller hos Christoffersen om ho ser på det som eit utslag av "religiøs indoktrinering". Då er det forbodet ho ynskjer eit alvorleg inngrep i desse kvinnene sin religionsfridom.

Når ho så går vidare til å seie at ei kvinne, den dagen ho "velger å ikle seg burka, sier hun at hun ikke ønsker å delta i det norske samfunnet" stemmer ikkje dette. Om det er nokon som ynskjer å melde kvinna ut av samfunnet er må det vere Christoffersen som ikkje ein gong viser kvinna nok respekt til å tru på henne om ho seier at ho har tatt eit eige val basert på sin religion.



To karmelittnonner i Brasil.
Bilete frå Wikimedia Commons.

Christian Tybbring-Gjedde, ein mann som gang på gang viser ein oppsiktsvekkande arrogant og respektlaus haldning til muslimar kjem nok ein gong med ein håplaus analyse: "Det betyr at islamiseringen av Norge har tatt en ny vending. For et par år siden snakket vi i Frp om snikislamisering, men nå skjer det i full åpenhet". At han får det til å vere "islamisering" av samfunnet at nokre få kvinner vel å kle seg etter sin religiøse overtyding heng ikkje på greip. Er det "katolisering" av samfunnet når katolske nonner går rundt i byane våre med sine ganske så dekkande ordensdraktar? Eller "ortodoksifisering" når ortodokse kvinner tar på seg skaut for å be? Eller "sikhifisering" når sikhar tar på seg ein turban? At vi har ein kyrkjeleg tradisjon som er ganske så blotta for konkrete manifestasjonar i samfunnet gjer ikkje at vi treng å kjenne oss truga av dei tradisjonane som har slike utslag. Dei er like lite trugande for oss som vår mangel på slike symbol er for dei.

Heldigvis er det også krefter i Ap som har prinsippa i orden. Gerd Kristiansen seier: "Det er flott at initiativet kommer fra kvinnene selv og at de selv bidrar til debatten om hvordan de best kan integreres. Ingenting er bedre enn at kvinner selv ønsker å gjøre noe med at niqab-bruk oppleves problematisk" og "Vi er et flerkulturelt samfunn. Det må vi bare akseptere. Jeg forstår ikke dem som velger å bruke niqab eller burka, men jeg aksepterer at de gjør det".

Eg har nok større forståing for valet dei gjer enn Kristiansen, men eg vil seie meg samd med hennar siste kommentar. Vi er eit flerkulturelt samfunn, og då må vi akseptere at ikkje alle folk gjer det same som oss sjølve.