Presteplikter anno 1537

Reformasjonskongen Christian III stod bak
Kirkeordinansen.
Biletet er henta frå Wikimedia Commons.

Enkelte har kanskje fått med seg at det har blitt vist til boka Kirkeordinansen av 1537. Reformasjonens kirkelov i eit par innlegg i det siste. Dette har den naturlege forklaringa at eg for tida har ei utgåve av denne boka Osterøy bibliotek har i sitt lager, på heimlån.

Dansk Wikipedia kan fortelje oss at «Kirkeordinansen 1537/39, eller med den danske titel fra 1539 Den rette Ordinants, er den danske reformationskirkes "grundlov" og forelå 1537 i en latinsk udgave, 1539 i en dansk og udkom i 1542 . Den nyordnede Danmarks og Norges kirke- og skoleforhold efter reformationen og der gik en meget grundig udarbejdelse forud ved flere kirkekommissoner og gennemsyn af reformatorerne i Wittenberg. Kirkeordinansen bygger i høj grad på tyske forbilleder, dog tilrettelagt efter danske forhold.»

Dette høyrast kjedeleg ut, men det er ein del perler i boka. Vi skal sjå på nokre dømer på kva som ligg i grunnlova for den dansk-norske reformasjonskyrkja. Vi held oss til det som gjeld prestane sine oppgåver, sjølv om det heilt sikkert også er mykje underleg i det som står om skulen. Alle kursiveringar i teksten er gjort av meg.

§6 - Hvordan det skal gå til med prekenen
Den som skal preke, skal da først formane folket til å påkalle Guds hjelp. Dernest skal han lese opp teksten som skal forklares og utlegge den. Og han skal ikke forlenge prekenen ut over én time.[1]
[...]
Fremfor alt skal han avholde seg fra alle slags skjensel og forhånelse så han ikke nevner noen med navn.[1]
[...]
Heller ikke skal han hatskelig fare løs på papistene, med mindre han er nødt til det for å formane og gi eksempler.[1]
[...]
To ganger om uken, i det høyeste, skal det prekes i byene, på onsdag og fredag. Men når det er åpenbar trang til det, kan man vel ta to dager til.[2]

§18 - Hvordan jordmødre skal undervises
Predikerne skal undervise disse jordmødrene når de er blitt valgt, hvordan de skal forholde seg både med barselkvinnene og med fosteret.[3]
[...]
Videre skal de hjelpe dem til å forstå at den smerte som de lider under fødselen, er et kors som er pålagt dem av Gud...[3]

§19 - Hvodan man skal undervise barselkvinner
Derfor skal predikerne flittig undervise dem...[4]

§20 - Hvordan man skal forholde seg med de kvinner som ligger sine barn i hjel.
En kvinne som uforvarende og mot sin vilje ligger sitt barn i hjel, - hvilket sogneprestene i sine prekener dog skal formane flittig om ikke må skje...[5]

§32 - Om noen bestemte bøker som landsprestene skal ha, og som de ikke uten skade kan unnvære.
Fordi det i disse tider blir utgitt mange unyttige og dårlige bøker, som ikke bare de uerfarne og kyndige, men også de forstandige ofte forgiftes av, så må alle gode sogneprester bare bruke de bøker som vise og lærde menn har godtatt, for at de ikke under skinn av sannhet også skal tilegne seg villfarelse, til stort forderv for dem som skal ha tillitt til dem som prester.[6]

Referansar.
Alle sidetal er henta frå Kirkeordinansen av 1537. Reformasjonens kirkelov, omsett av Terje Ellingsen, Verbum 1990
[1] Side 48
[2] Side 49-50
[3] Side 73
[4] Side 75
[5] Side 76
[6] Side 106