Men den verkelege høydaren i soldatvrøvl kom eg over på Twitter, der magasinet FAR OG BARN gjorde merksam på at dei også skriv om soldatane i Afghanistan. Dei er nok redde for å verte gløymde i ståheien, og kan friste med "Sannheten om de norske soldatene i Afghanistan.". Eg vart nyfiken, slik dei også ville, og las smakebiten på artikkelen som låg ute på nettet. Der fann eg dette gullkornet: "Krig og omsorg er ikke motstridende. I begge tilfelle handler det om å ta vare på og beskytte" Eg kunne nesten ikkje tru det eg las. Her har propagandaen i forsvaret tatt totalt overhand, og dei har klart kunststykket å snu språkbruken 180 gradar rundt og kallar drap for å beskytte og bombing for å ta vare på. Krig er ein tilstand der fiendar drep kvarandre, der ein sprengjer hus og vegar og menneske i småbitar med bomber og andre våpen, og denne norske soldaten freistar på vegne av det norske forsvaret å framstille det som om det dei norske soldatane gjer i Afghanistan er å gå rundt med murskeia og reparere hus medan dei gjev melk til foreldrelause kattungar. Ein kan seie mykje om det norske forsvaret, men dei er i tydlegvis gode til å manipulere soldatane sine slik at dei ikkje ser kva det er dei eigentleg driv med.
Biletet av den norske soldaten i Afghanistan er henta frå Wikimedia Commons. Biletet er ikkje direkte knytta til det eg skriv om.
1 kommentar:
Hei, Steinar.
Nå skal ikke jeg påstå at jeg er tilhenger av krig, men jeg må få lov til å komme med to rettelser. For det første er 'på den andre siden av verden' en plass noen mil utenfor kysten på New Zealand. Tror muligens man kriger om fiskekvoter der, men det er en annen type krig, og forsåvidt en annen diskusjon også.
For det andre så kjenner jeg en 6 mennesker jeg kan komme på på sittende rumpe som på nåværende tidspunkt eller tidligere har ønsket seg inn i en eller annen form for stridende enhet. Og ingen av disse ønsker det spesifikt grunnet en interesse av å drepe andre mennesker. Jeg har mer inntrykk av at det er higen etter adrenalinkikket å være i fare, og ikke gleden av å drepe. Faktisk vil jeg påstå at de aller fleste reiser til krig med et håp om å få mettet en slik lyst (hvis de da ikke gjør det av en misoppfattet patriotisme eller muligens andre grunner). De fleste kommer dog tilbake med en viss anger på at de ikke heller spilte ut adrenalinkicket sitt i en match paintball her hjemme i stedet. Virkeligheten kan være grusom, og de som ikke kommer tilbake endret, de kommer ikke tilbake.
Jeg mener ikke å påstå at forsvaret ikke driver med manipulasjon, men jeg tviler på at soldatene våre i utgangspunktet er noe mindre mennesklig enn alle andre, slik jeg synes utsagnet om at man ikke kan ha de 'samme verdiene som resten av samfunnet' gir inntrykk av at du mener.
Mvh
artina
Legg inn en kommentar