lørdag 18. november 2017

Peder Palladius' Visitasbok - Til kyrkjeverjene

Lurar du på kven Peder Palladius er, eller kva bok dette er henta frå, finn du meir om dette i denne posten.

Dei første Peder Palladius tar for seg i visitasboka er kyrkjeverjene. Dei skal ta vare på kyrkjene, inventaret og kyrkjegarden. Lat oss høyre noko av det Palladius har å seie til dei.

For det første kan vi lese at uttrykket «Der hvor solen aldri skinner» har bytta meining på 500 år. Her handlar det om innsida av kyrkja.
Så gjelder det tette vinduer. Dere vet jo vel at snø kan gyve og fyke inn der som solen ikke kan skinne.
Pynten skal kyrkjeverjene overlate til «de gode koner og piker»
De gode koner og piker skal venne seg til å bære forklærne sine fulle av blomster og lauv om sommeren når de kommer til kirke. De skal strø det på golvet i husbondens og sine egne stoler, så en kan få lyst til å søke hit inn når dere holder det så fagert og fint.
Eit lite stikk mot papistane tar han seg tid til når han snakkar om at kyrkjegarden skal vere fin.
[...] godtfolk kan gå hit på kirkegården til fedrenes graver, ikke for å be til Gud for dem (Gud være lov, det trengs ikke; de som alt er herfra har sin dom, og vår dom står enda igjen), men for å minnes her ved fedrenes grav at du selv også skal dø. 
Høgt gras på kyrkjegarden var ein styggedom (det er det framleis), men det var verre ting på 1500-talet. Då regjerte djevelen! Heldigvis hadde ein kyrkjeverjene til å halde fortet mot djevelen sine herjingar.
Ingen må tillate at de rir og renner inn på kirkegården i bryllupstider. Det hørte djevelen til, slik som den sviringen og svermingen man hadde i kirken på andre eller tredje bryllupsdagen, det som nå er blitt rettens sak å gjøre opp med. Dette skal nå kirkeverjene ta vare på, slik som de er tiltrodd det.
Palladius var ikkje så glad i sidealter. Lat oss høyre kva han instruerer kyrkjeverjene om dei.
Liksom hver kirke har nok med en prekestol, så har den heller ikke bruk for mer enn ett eneste alter. [...] De andre alterne er det derfor ikke noe bruk for lenger, enda papistene også vil holde dem ved makt, så de skal stå der og vente på en ny tid da kremmerhandelen og tuskingen deres kan komme opp igjen, [...] Gud i himmelen fri oss fra andre villfaringer, så sant som vi er blitt fri fra pavens og munkenes villfaring som vi har hatt mer enn nok av. [...] Derfor kan kirkeverjene ta dem ned og bruke slik styggedom og skrot til andre ting i kirken. 
Vi tenker gjerne at universell utforming er eit moderne fenomen. Tru på nytt!
Det alteret som er nærmest prekestolen kan dere ta bort og i stedet sette en stol der til alle dem i sognet som Gud har lagt hånden sin på, så de er blitt tunghørte, så de kan stå nær ved prekestolen og bedre får høre de salige Guds ord. 
Til slutt: Eg veit at enkelte kyrkjeverjer ikkje alltid går til gudsteneste. Peder Palladius har eitt og anna å seie til dei.
Men er det tvert imot slik at du ikke har lyst til å høre ordet fra din sogneprests munn, at du ikke kommer til kirken din og gjerne lar stolen din stå tom om søndagen og andre helligdager, fører et skammelig liv tvert imot Guds ord, ikke engang tenker på at du er døpt, og ikke går til alters, da trenger du ikke spørre granner og gjenboere til råds, men ditt eget hjerte skal overtyde deg og si at det er et sikkert tegn på at du er besatt med en djevel fra helvete. 
Det kjem fleire postar med Palladius sine beskjedar til dei nyreformerte,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar