Biletet er henta frå Wikipedia Commons. |
Eg vil minnast og heidre Johannes av Damaskus gjennom nokre ord han skreiv i sitt Annet forsvar for ikonene. Det han skriv her er skrive inn i ein diskusjon om ikonane sin plass i kyrkja, men det kan også lesast på ein meir generell måte. Samstundes er det ein tekst som passar perfekt inn i adventstida.
Lat oss lese følgjande som ei oppmoding til å ta vare på skaparverket. Til å glede oss over det skapte og bruke det med måtehald slik at vi ikkje øydelegg det som Johannes held heilag, og som vi burde halde heilag. Dette er rett og slett ei kristologisk grunngjeving av naturvern.
Jeg hedrer ikke materien, men skaperen av materien, som for min skyld ble materie, som tok bolig i materien og som gjennom materien ga meg frelse. Og ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. Det ble åpenbart at kjødet er materie, og at det er skapt. Derfor holder jeg materien hellig og nærmer meg den med ærefrykt og bøyer meg for den. Jeg holder den ikke hellig som en gud, men fordi den er fylt av Guds kraft og nåde. Var kanskje ikke korsets salige og lykkelige tre materie? Var ikke det ærverdige og hellige fjell, hodeskallestedet, materie? Var ikke den livbringende klippe, den hellige grav, kilden til vår oppstandelse, materie? Var ikke blekket og evangelistenes dyrehuder materie? Var ikke det livgivende bord, som skaffet oss livets brød, materie? Er ikke gullet og sølvet materie, dette som hellige kors, tavler og kar lages av? Er ikke min Herres legeme og blod materie?Sitatet er henta frå Johannes av Damaskus, Annet forsvar for ikonene (omsett av Christine Amadou) i Østkirken i serien Verdens hellige skrifter. De Norske Bokklubbene 2002. Side 144-145
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar