Justin Martyr om gudstenestefeiring

Justin Martyr.
Ikonet er henta frå Wikimedia Commons.

I dag minnast kyrkja Justin Martyr. Justin vart født rundt år 100 av greske foreldre som gav han ei god utdanning. Han studerte filosofi for å "finne sanninga" og var gjennom mange av dei filosofiske systema frå områda rundt. Etterkvart vart han tipsa om å lese dei jødiske skriftene og gjennom dette kom han i kontakt med den tidlege kristendomen og vart døypt rundt år 135.

Etter omvendinga fortsatte han å leve som ein filosof, og reiste rundt i filosofkappe og forkynte evangeliet og diskuterte med folk han møtte. Rundt 150 kom han til Roma der han opna ein skule som vart svært populær. Ein av hans hovudtankar var at folk ville verte kristne om kristendomen vart skikkeleg forklart. Han skreiv fleire verk, og hovudverket hans er Forsvarsskrift for den kristne religion som han skreiv til keiser Antonius Pius. Vi har også framleis ein annan apologi samt eit skrift som er ein dialog han hadde med ein jøde. På grunn av skriftene og haldninga til å forklare religionene vert Justin rekna som den første kristne apologet.

Rundt 165 vart han halshogd saman med ei gruppe medkristne fordi dei nekta å ofre til dei romerske gudane.

Justin var mellom dei første som skildra dei kristne rituala for ikkje-kristne, då særleg dåp og nattverd som det var fleire rykte rundt. Dette gjer at han er ei svært viktig kjelde til dei tidlege kristne rituala. I Forsvarsskrift for den kristne religion gjev han også ei skildring av korleis dei tidlege gudstenestene var bygd opp. Det kan vere eit nyttig innspel når arbeidet med ny gudstenestereform i Den norske kyrkje verkeleg startar.

And on the day called Sunday, all who live in cities or in the country gather together to one place, and the memoirs of the apostles or the writings of the prophets are read, as long as time permits; then, when the reader has ceased, the president verbally instructs, and exhorts to the imitation of these good things. Then we all rise together and pray, and, as we before said, when our prayer is ended, bread and wine and water are brought, and the president in like manner offers prayers and thanksgivings, according to his ability, and the people assent, saying Amen; and there is a distribution to each, and a participation of that over which thanks have been given, and to those who are absent a portion is sent by the deacons. And they who are well to do, and willing, give what each thinks fit; and what is collected is deposited with the president, who succours the orphans and widows and those who, through sickness or any other cause, are in want, and those who are in bonds and the strangers sojourning among us, and in a word takes care of all who are in need. But Sunday is the day on which we all hold our common assembly, because it is the first day on which God, having wrought a change in the darkness and matter, made the world; and Jesus Christ our Saviour on the same day rose from the dead.
Frå kapittel "LXVII.—Weekly worship of the Christians." i The First Apology of Justin. Henta frå Ante-Nicene Fathers, Volume 1 The Apostolic Fathers with Justin Martyr and Irenaeus, slik vi finn denne på ccel.org.