The Violence of Love

I dag er det 30 år sidan Óscar Romero vart drepen medan han leia ei nattverdfeiring i San Salvador. Dette er mannen Vårt Land i dag kallar "Kirkens Che Guevara", ein mann som ofra livet i kampen for rettferd for dei fattige. Han har hatt mykje å seie forleis kyrkja i Latin-Amerika har utvikla seg og for folk i Vesten sitt syn på dei brutale regima i denne delen av verda. Han står att som ein av dei store kjempane i kampen for rettferd i verda, og kan med rette samanlikanst med folk som Martin Luther King Jr. og Dietrich Bonhoeffer.


Eg leita litt rundt på nettet, og snubla over boka The Violence of Love, ei samling av ting Romero sa medan han var i live. Heile boka kan lastast ned som pdf-fil gratis frå Plough Books. I denne boka fann eg eit lite stykke han skreiv eller sa 23. mars 1980, altså dagen før han vart drepen. Det høver godt no når fasten går mot slutten og vi snart går inn i påska. Med tanke på kva som skjedde med han dagen etter, får orda dessutan eit sterkt profetisk drag over seg.

Easter is itself now the cry of victory.
No one can quench the life that Christ has resurrected.
Neither death nor all the banners of death and hatred
     raised against him and against his church can prevail.
He is the victorious one!
Just as he will thrive in an unending Easter,
so we must accompany him in a Lent and a Holy Week
     of cross, sacrifice, and martyrdom.
As he said, blessed are they who are not scandalized
     by his cross.
Lent, thus, is a call to celebrate our redemption
     in that difficult combination of cross and victory.
Our people are well prepared to do so these days:
     all that surrounds us proclaims the cross.
But those who have Christian faith and hope
     know that behind this calvary of El Salvador
lies our Easter,
     our resurrection.
That is the Christian people’s hope.

Eit artig sidepoeng er at medan Den katolske kyrkje ikkje har kome i mål med nokon salig- eller heilagkåringsprosess, har Óscar Romero minnedag i dag i Evangelical Lutheran Church in America.

Sponsornamn og tekstreklame

NRK har bestemt seg for at dei ikkje vil bruke stadionnamn som Color Line Stadion, Komplett.no Arena og andre sponsornamn som Tippeligaen i sine sendingar. Dette er eit tiltak som det er vanskeleg å ikkje stille seg ambivalent til.

På den eine sida har eg stor sympati for at ein ikkje vil late kapitalen få snike inn gratisreklame i sendingane. Det er jo nettopp for å verte assosiert med dei store sigrane og kjenslelivet til ein heil by at kapitalen går inn med store summar i fotballen, noko som har som resultat at fotballen er i ferd med å verte øydelagt. Eg kjenner at gleda over å sjå Brann spele mot Viking synk i takt med at talet på bergensarar og siddisar på dei respektive laga går ned. Når eliteserien i Norge etterkvart består av tredjesortering av fotballspelarar frå heile verda, vert det vanskeleg for meg å engasjere meg. Dei lokale gutane er nesten borte frå alle laga, for klubbane vil utvikle utanlandske talent slik at dei kan selgje dei vidare med stor økonomisk vinst. Resultatet er lengre veg å gå for lokale spelarar og ei lausriving av laga frå lokalsamfunnet. Kvar vert klubbkjensla og klubbkulturen av? Ein spelar vert no rekna som ein veteran i ein klubb etter fire-fem sesongar. Eg meiner dette er i ferd med å drepe fotballen.

Ein annan side ved denne saka er at nokre av klubbnamna er store merkevarer i seg sjølve. Manchester United har ei årleg omsetjing som eg reknar med komplett.no ikkje er i nærleiken av, og også dei norske laga tenar store pengar på sal av supporterutstyr. Sidan fotballklubbane i dag er økonomiske prosjekt for investorar i like stor grad som dei er idrettslag som vil drive fysisk fostring i nærmiljøet, kan ein spørje seg sjølv kvifor NRK meiner dei kan skilje mellom dei ulike økonomiske aktørane på denne måten. Ein kan sjølvsagt argumentere med at laget faktisk heiter "Brann", men på akkurat same måte kan ein seie at stadionen faktisk heiter "Telenor Arena".

Eit siste poeng i denne samanhengen er korleis dei har tenkt å gjere dette når dei dekjer andre idretter. I langrenn har vi dei siste åra fått såkalla privatlag som har sponsornamn, og i sykling, ein idrett er heller ser på, har det vore tradisjon for fabrikklag i mange år, og no har alle laga namn etter hovudsponsoren sin. Laga har eit produktman, som ikkje lenger alltid er knytt til ein sykkelfabrikk, og det er det dei faktisk heiter. Tema Sparebanken Vest, Joker-Bianchi, Eusakdi-Euskatel, Rabobank, Team Designa Køken, Omega Pharma-Lotto og så bortetter. Korleis vil dei løyse dette? Vil dei kalle laga for dei svarte, gule og oransje laga? Formel 1 og rally har akkurat dei same utfordringane, sjølv om det her er reine fabrikklag.

NRK er i ferd med å male seg inn i eit hjørne dei ikkje kan kome ut frå med det aller første, samstundes er det grunn til å gje dei eit klapp på skuldra for at dei vil stå opp mot snikreklamen som idretten er gjennomsyra av.

Bilete henta frå Commons

St. Patricks brystplate

I dag er det minnedag for St. Patrick, han som etter tradisjonen skal ha kristna Irland.

Eg har ikke lyst til å dvele så mykje med sjølve personen Patrick, men eg vil stoppe med det eg vart kjent med han for, nemleg den såkalla brystplata hans. Det er eit dikt, ein bøn, ei påkalling, kall det kva du vil, der Patrick knytter seg til den treeinige Gud. Teksten er noko det er verdt å ta med seg, og ein tekst eg jamnleg kjem attende til. Det glimrande Wikimediaprosjektet Wikisource har teksten, og det er der eg har henta den frå no.

I bind unto myself today
The strong name of the Trinity,
By invocation of the same,
The Three in One and One in Three.

I bind this day to me for ever,
By power of faith, Christ's Incarnation;
His baptism in the Jordan River;
His death on cross for my salvation;
His bursting from the spicèd tomb;
His riding up the heavenly way;
His coming at the day of doom;
I bind unto myself today.

I bind unto myself the power
Of the great love of the Cherubim;
The sweet 'Well done' in judgment hour;
The service of the Seraphim,
Confessors' faith, Apostles' word,
The Patriarchs' prayers, the Prophets' scrolls,
All good deeds done unto the Lord,
And purity of virgin souls.

I bind unto myself today
The virtues of the starlit heaven,
The glorious sun's life-giving ray,
The whiteness of the moon at even,
The flashing of the lightning free,
The whirling wind's tempestuous shocks,
The stable earth, the deep salt sea,
Around the old eternal rocks.

I bind unto myself today
The power of God to hold and lead,
His eye to watch, His might to stay,
His ear to hearken to my need.
The wisdom of my God to teach,
His hand to guide, his shield to ward,
The word of God to give me speech,
His heavenly host to be my guard.

Against the demon snares of sin,
The vice that gives temptation force,
The natural lusts that war within,
The hostile men that mar my course;
Or few or many, far or nigh,
In every place and in all hours
Against their fierce hostility,
I bind to me these holy powers.

Against all Satan's spells and wiles,
Against false words of heresy,
Against the knowledge that defiles,
Against the heart's idolatry,
Against the wizard's evil craft,
Against the death-wound and the burning
The choking wave and the poisoned shaft,
Protect me, Christ, till thy returning.

Christ be with me, Christ within me,
Christ behind me, Christ before me,
Christ beside me, Christ to win me,
Christ to comfort and restore me,
Christ beneath me, Christ above me,
Christ in quiet, Christ in danger,
Christ in hearts of all that love me,
Christ in mouth of friend and stranger.

I bind unto myself the name,
The strong name of the Trinity;
By invocation of the same.
The Three in One, and One in Three,
Of whom all nature hath creation,
Eternal Father, Spirit, Word:
Praise to the Lord of my salvation,
salvation is of Christ the Lord.

Mary MacKillop

Eg driv akkurat no og skriv ein artikkel på Wikipedia om ho som snart kjem til å verte Australia sin første helgen: Mary MacKillop. Tilfeldigvis fann eg denne filmen på YouTube. Rome Reports fortel om henne og om kanoniseringa av ho og ein annan. Verdt å sjå.

250 000!

Wikipedia på bokmål og riksmål har endeleg kome opp i 250 000 artiklar. Det var Ordensherre som fekk æra med artikkelen Jacques Faure. Eg gjorde eit tappert forsøk på å treffe merket, men min artikkel om Mary MacKillop kom noko slikt som tretten artiklar for tidleg... Eg overvurderte tydlegvis farta dei siste artiklane kom med. Rushet var litt mindre enn eg hadde trudd. Uansett var det kjekt at det var Ordensherre som fekk denne. Han har mange gode bidrag bak seg.

Jubileumslogoen er laga av Atluxity, og er ein av få ting på Wikipedia som ikkje er fritt Eg satsar på at det er greit å bruke den her. Sitatrett eller noko.